fredag 20. juli 2012

Dyrebeskyttelsen Norge

Under følger et flott og gripende innlegg fra en frivillig i Dyrebeskyttelsen Norge, som virkelig få rsagt det!
Dersom du lurer på hvorfor jeg - og mange flere med meg - bruker tid, ressurser og penger på å forsøke å redde noen få av alle de uendelig mange dyra som blir forlatt, mishandlet og forsøkt drept hvert år, så har du en god forklaring på det her!

Fint om du leser hele innlegget, uavhengig av hva du synes om dyrevern og dyrevernere, for dette har krevet mot og innsikt å skrive!

Kommenter gjerne, og fortell hva du synes, men usaklige, sårende og stygge kommentarer vil bli slettet i sin helhet!

Tildemor.

Menneskene bak organisasjonen.

av Dyrebeskyttelsen Norge avd. Bergen og Hordaland den 19. juli 2012 kl. 20:29 ·

La meg først si at jeg ikke er en av dem som svarer på vegne av Dyrebeskyttelsen. Men jeg står nær nok til å se tårene som triller i kulissene når dagen egentlig bare har vært en lang sammenhengende telefonsamtale, oppdelt i en endeløs rekke kapitler som omhandler katter og kattunger som er funnet ute, i et bosspann, midt inni en tunell, i en bag noen har dumpet ute i skogen mens solen stekte fra skyfri himmel… gjerne for 14 dager siden sånn at noe form for siste-liten redningsaksjon er helt utelukket.

Jeg har overhørt og deltatt i diskusjonene som oppstår når det kommer inn telefoner, epost eller facebook innlegg som sier: Har fem kattunger, hvis ingen tar i mot dem må de avlives. Og de diskusjonene er vonde, såre og stagnerer alltid og uten unntak i det samme spørsmålet: Hvor gjør vi av dem? Og når kommer oppfølgingsinnlegget som sier at det nå er for sent? At fem kattunger nå er døde fordi vi ikke hadde kapasitet til å gripe inn.

Og ikke minst: Jeg har sett epostene som beskylder oss for å være arrogante og kyniske når vi prøver å forklare at fosterhjemmene er fylt til randen og at folk selv må prøve å gjøre en innsats for å finne kattens eier. En epost som gjerne etterfølges av fire facebook innlegg som beskylder oss for å være kynisk og arrogant fordi vi ikke kjemper for Indiske kvinners hår, et bedre barnevern i Norge, alle som sulter, de hjemløse, rusmisbrukerne osv.

Og så kommer den delen som er så vanskelig å forklare og som jeg sikkert kommer til å rette på et titalls ganger i et håp om å finne ordene som i alle fall ikke fullt ut bekrefter at dyrevernere generelt sett er en gjeng mennesker som av intelligensmessige grunner vil bli utryddet neste gang evolusjonen gjør et hopp.

For det første: Dyrevern har aldri vært et bevisst valg. Vi holdt aldri en generalforsamling der vi stemte over hvilken god sak vi skulle engasjere oss i. Hadde det vært tilfelle så tror jeg hver og en av oss hadde valgt noe enklere. Noe som ikke innebar et liv i evig motbakke, og en konstant strøm av sure kommentarer fordi folk mener vi enten ikke gjør nok eller fordi de mener vi gjør for mye.

Vi ble dyrevernere av en grunn. Og selv om årsaken for valget varierer fra person til person så har vi en ting felles: Vi tror på dyrenes rett til et godt liv.
Vi tror at dyr i likhet med mennesker ønsker å leve. At de faktisk ikke ønsker å visne bort i et bortgjemt hull i veggen mens vi sitter inne i varmen og mesker oss med en soleklar overbevisning om at katter alltid klarer seg. Vi tror heller ikke at de ønsker å bli født inn i en verden som ikke har annet å tilby enn 8 uker og et nakkeskudd.
Og det er derfor det gjør vondt når vi blir møtt med innlegg av typen: Vi har fem kattunger og hvis ingen vil ha dem så må de dø. For ikke å snakke om oppfølgingsinnlegget som sier at det nå er for sent.

Det er da vi ser på våre egne katter, der mange av dem en gang stod stilt overfor den samme dødsdommen, men som i dag lever fordi det fantes en tid der vi ikke hadde pels og poter i alle rom. Når vi så slukker lyset i den tro at alt vil virke litt lettere etter en god natts søvn, så ser vi for oss fem par øyne som aldri vil få det våre egne katter har fått. Et liv, en familie, vissheten om at ingenting vondt vil ramme dem.
Og en god natts søvn blir redusert til tre timer som ikke er gode i det hele tatt.

Når hjernen så er akkurat passe underernært på søvn og tankene går i bane rundt denne, forrige og til dels også neste ukes kattetragedier, så er det duket for dagens første akt: Den heter jobb, og er vel kanskje en av de få tingene vi har til felles med ”alle andre”.  Og i motsetning til hva mange tror så er det ingen av oss som er innehaver av tittelen ”Direktør Dyreverner”. Vi er sykepleiere, butikkansatte, frisører, barnehageansatte, legesekretærer, konsulenter i forskjellige firma, it ansvarlige… Vi er mange av dem du møter i løpet av dagen og det eneste som avslører at vi er aktive dyrevernere er løsrevne pelshår som har vevet seg inn i klærne våre.

Etter endt arbeidsdag går teppet opp for dagens andre akt. Den delen som sakte men sikkert vil fortære resten av dagen og som vil hamre løs på psyken med det gubben pleier å kalle kango hammer men som jeg ikke ville gjenkjent om den traff meg midt i ansiktet.

Vi blir fru, frøken og også herr Dyreverner. En jobb som lønnes utelukkende med kattenes takknemlighet. I stillingsbeskrivelsen står det følgende: Arbeidstakeren er ansvarlig for at dyrene har det bra både fysisk og psykisk. Redde katter må sosialiseres. Skulle disse finne på å bite eller klore så er det bare å surre litt tørkepapir rundt såret. Såret vil gro på sikt så det er ingen grunn til bekymring… Ikke for slike bagateller i alle fall. Har man derimot syke fosterhjemskatter så sier hjertets grunnregel nummer 1 at man skal bekymre seg mest mulig. Ofre gjerne nattesøvnen for å våke over pasienten. Hold kattekassene rene. Har du 5-10 katter anbefales det at du rengjør dem 3-4 ganger for dagen. Har du flere enn 10 katter bør kassene rengjøres hver gang du går forbi dem (sett dem gjerne på et lurt sted slik at du passerer dem ofte)

Og når vi stabler katter i høyde og bredde mens vi prøver å komme opp med skikkelig kreative løsninger på hvor vi best kan plassere fire syke katter for å hindre at de smitter de friske, så hagler det inn nye meldinger fra folk som har funnet en katt, men som ikke vil eller kan gjøre noe mer enn å ta en telefon til dyrebeskyttelsen fordi de har en hund, en katt eller pene blomster i hagen. For hva søren er vel vitsen med å ha en Dyrebeskyttelse hvis den ikke er på pletten for å redde hagens begoniaer når disse er under angrep?

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men jeg tror til dels jeg har fått frem begynnelsen på poenget mitt, og hvis noen sovnet underveis og våknet omtrent her, så skal jeg vispe sammen et kjapt resymé: Vi er mennesker. Mennesker som spesielt i vår og sommerhalvåret får omtrent halvparten av den søvnen hjernen påstår at vi trenger. I perioder virker det som om vi lever, ånder og eksisterer kun for dyrene. Vi blir trøtt, vi blir sliten, vi blir fortvilet, vi plukker opp døde katter, vi våker over døende katter, og vi prøver å tømme havet med t-skje.

Og når dette fatet med komplett kaos og bekymring krydres med beskyldninger om at vi er arrogante kynikere som aldri burde fått jobben som sommervikarer hos Dyrebeskyttelsen så er det fristende å le, men lettere å gråte.

Så dette er min bønn til alle dere som føler for å påpeke alle våre feil og mangler: Før dere kaster dere over tastaturet for å fortelle oss hvor udugelige dere av den ene eller andre grunnen mener at vi er, så tenk igjennom at vi er mennesker. Og vi har egentlig nok byrder uten at du trenger å begrave de byrdene i et grustak.

Og når du truer med å trekke den økonomiske støtten fordi vi ikke svarte på en epost fort nok, fordi vi ikke hadde et ledig fosterhjem i bakhånd akkurat den dagen du fant en hjemløs katt i hagen din eller fordi vi ikke vil gi deg en utekatt når trappen din leder rett ut på høytrafikkert vei, så tenk over hvem du ønsker å ramme, og hvem du egentlig rammer.
For selv om de fleste av oss ville ofret vår siste skive for å mette en sulten katt, så er det ikke vårt daglige brød dette går ut over. De du ofrer på sinnets alter er dyrene.

Til slutt vil jeg resirkulere et par kloke ord fra en venninne: Jeg trives bedre i selskap med dyr enn med mennesker, for når dyrene biter så gror sårene.

Christel Ansnes

fredag 13. juli 2012

Stakkars overkjørte pusekatt - bare la den ligge!

Fæl overskrift, ikke sant?

Men slik har det blitt i denne verden; en overkjørt katt har null verdi, null interesse for noen, annet enn eieren!

For dèt vil jeg bare si; om noen hadde gått dør til dør i mitt nabolag og lurt på om noen eide den overkjørte katta som ligger borti veien, og den viste seg å være min, så hadde jeg blitt så glad for at de tok seg tid til å spørre!!! Det er faktisk ikke bare en katt! Det er et dødt dyr, et dødt eller skadet kjæledyr i mange tilfeller, et dyr som har gitt glede, som har underholdt, koset og spist, ligget i vinduskarmen og krøllet seg sammen i stolen... Et kjæledyr som noen savner ; kanskje en gammel dame som bare har denne katten i hele verden, kanskje et lite barn som går rundt og roper desperat på lekekameraten sin, eller så bor den hos noen som meg og min samboer ; dyreelskere som ikke bryr oss døyten om hva andre synes om oss ; vi elsker våre dyr og ville satt himmel og jord i bevegelse for å finne katta om hun forsvant!

Tenk over dette neste gang du er så uheldig å kjøre på en katt eller et annet dyr, om den lever eller allerede var død da du traff den eller om den ligge der i veikanten!! Den er ikke "bare en katt" ; for mennesket den hører til hos, kan den bety ALT! Du kan jo ringe dyrebeskyttelsen i din kommune, SPCA eller ring din lokale veterinær. Få alltid lest av chippen på døde kjøledyr, kanskje er den merket og eieren kan få ro i sjela og slippe og å fly gatelangs og lete etter et dødt dyr.

Og til sentralbord damen i Søndre Buskerud Politidistrikt, som svarte på min henvendelse om den døde katten midt i veibanen; SKAM DEG!

Elendig "kundeservice", elendig attitud mot døde/skadde dyr og en personlighet som - på meg som er dyreelsker - virket så iskald at hun ikke behøver ta med seg fryser om hun skal til Sahara!

Skjerp dere folkens! Om ikke annet, så er det å fjerne et dødt dyr fra veibanen en veldig fin måte å forebygge en ulykke på!! På den måten slipper dere en unødvendig utrykning til en front mot frontkollisjon da en bilfører som nekter å kjøre på dyr i veibanen (eller evt skvetter), kaster seg unna dyret og treffer en bil istede.

Hvor har det blitt av den gode, gamle politimannen; han som alltid gjorde sitt ytterste for å hjelpe alle?

Har politikerene virkelig drept han òg??

De som er ansatt for å passe på oss (både direkte og indirekte) har ikke ressurser nok til å gjøre noe som helst! Det vil alltid skje mange ting i et samfunn, alle kan ikke dra ut til èn ulykke, alle ressurser kan ikke bli fastlåst ett sted, da har man ikke nok folk! Regjeringen burde snart ta en grep, og bruke penger på annet enn egen alderdom (eller enda bedre; skift ut hele bunten, de har jo bevist at de ikke duger!)

Sånn! Det var dagens innlegg; veldig politisk, og veldig sint, spre gjerne ordet videre, for i motsetning til visse politikere og andre d*********** , så står jeg for det jeg sier!;)

Og sånn helt til slutt; jeg spurte den nå beryktede sentralborddama om det var slik å forstå at de i det minste ville komme dersom jeg hadde kollidert pga denne katta som lå midt i veien... "Kommer dere og rydder opp da, eller?" Svaret jeg fikk sier vel alt; "Ja, da kommer vi selvsagt!"

Med frustrert hilsen;

Tildemor.

torsdag 12. juli 2012

Verdens søteste kattunger??

Etter å ha lest et rop om hjelp på Facebook forleden, valgte min sambo og jeg (eller mest meg;) å atter en gang bli fosterhjem for Dyrebeskyttelsen, og åpne dørene for noen av alle de dyrene som blir forlatt om sommer`n...

Ganske så øyeblikkelig fikk vi positivt svar på min henvendelse på FB, og inn tøt det en kattemor og hennes 3 små bebiser...

Jeg regner med det ble sånn en fortgang i sakene pga vi allerede er godkjente som fosterhjem hos dyrebeskyttelsen Drammen,( vi skulle jo egentlig bare ha våre 3 kaniner midlertidig...kremt!;)

Under finner du selvsagt bilder av de 4 bløte som for tiden låner kaninrommet i 2. etg, og samtlige vil legges ut for adopsjon så snart kattungene er gamle nok (om ca 8 uker.)

Ønsker du eller noen du kjenner å adoptere en av disse, være seg mor eller barn, så send meg en mail på maroe79@online.no og jeg kan svare på sp.mål om kattene og henvise videre til rette person i dyrebeskyttelsen for en evt adopsjon:)

Alle katter Dyrebeskyttelsen leverer fra seg, vil bli kastrert/sterilisert, vaksinert og chippet før utlevering, og et lite adopsjonsgebyr må betales før du får med deg katten hjem:)

Etter å ha hatt katt "hele livet", og mine egne sjarmerende pelsdotter fra jeg var 24 år, kan jeg varrmt anbefale katt som kjæledyr:) Katten er akkurat passe selvstendig, krever normalt lite "vedlikehold", sier ifra om den ikke blir behandlet bra (i motsetning til kanin som er nesten blottet for lyder og kun har et svakt kroppsspråk), og kan bli veldig kosete (fangpus) om den vennes til dette fra den er liten (og har rette personligheten, selvsagt:)

Fra venstre; Nemi, Rocky og Frida (oppå:)

Lille Nemi har hvit haletipp
Rocky er en fighter!

Mamma Puseline
Puseline er en sky liten skapning




Titt tei!




On the top of the world!:)





Rocky klatrer allerede!
Rocky - verdens yndigste?


























Legg forøvrig merke til den tydelige M`en i panna til Rocky. Dette er et tydelig tegn på at han har noe Main Coon i blodet:) Main Coon er en av de herligste katterasene jeg veit om! Du kan Google rasen, eller se en siden jeg fant her; Maincoons

Mer om de søte små kommer det garantert her inne,
hvem klarer vel å unngå blogging om slike søte skapninger??
Puseline-mamma er fortsatt sterkt preget av hendelsene så
langt i livet. Begge hennes ører og også halen hennes er nemlig kuttet
av! I tillegg har hun født ute på gaten og hun er redd sterke lyder, fremmede mennesker og hender/objekter som kommer raskt gjennom
luften, spesielt om det kommer farende ovenifra!
Puseline var også så tynn at dyrlegen hadde nektet å sterilisere henne da hun ankom Dyrebeskyttelsen, så dette må altså vente til hun har fått god del mer "kjøtt på beina!"

                                                                            *

Vi sørger for flere turer inn til kattene hver dag, så de skal bli vandt med mennesker, og vi løfter opp, koser og leiker med alle de 3 kattungene daglig:) De spiser fremdeles melk fra mamma`n sin, i og med de bare er ca 4 uker gamle, men de har også begynt å spise endel våtfor (baby variant kjøpt hos veterinær) og litt Royal Canin kattunge-tørrfor. Vi maser ikke på spisingen deres; dette ordner de helt på egen hånd, det tyder de litt lubne og gode magene deres på;)

Puseline-mamma får forøvrig også baby-mat, både våtfor og tørrfor, nettopp fordi hun er så tynn, og kattungene som kjent suger kattemor tom for energi og kalori.

Alle kattene er mer eller mindre renslige, kattungene går til mamma da de må tisse; hun vasker opp og sørger for at ingen eventuelle rovdyr får ferten i tisselukta, og da de må nr 2, så går de opp i en side av senga si (en stor plastikk hundeseng), og gjør det der:) Puseline-mamma er helt renslig, og går og gjør sitt fornødne i kattdoen sin.

Alt i alt har dett (iallefall så langt) vært en flott opplevelse; pusemamma blir stadig mer kjent med oss, og er langt mindre hissig nå enn tidligere (kan også ha en sammenheng med at ungene hennes er tøffere blitt), kattungene er lekne og litt kosete (men mest lekne;) og det virker som om rommet er stort nok til at alle de 4 kattene har det bra. Puseline ligger sågar ofte i vinduskarmen og titter ut, kanskje drømmer hun om friere dager?

Ønsker du å adoptere en av disse nydelige kattene? Mail meg da vel! Jeg kan fortelle deg mer om de, og sende deg enda flere bilder på mail eller sms. Bor du i nærheten, kan du jo ta deg en tur og se på pelsballene selv:)

Med ønske om en strålende helg (snart);

Tildemr og alle de 10 (!!!) dyra;)

søndag 1. juli 2012

Redigering!

I`m back!:)

Endelig i siget igjen! Blogg-innlegg humøret er tilbake!;)

Utfordrer ikke skjebnen; ergo blir dette innlegget sånn passelig langt, har jo tross alt nettopp oppdatert hjemmesiden også, så greit å ikke tøye strikken for langt!

Har - som den observante kanskje ser - redigert bloggen min litt idag, og lagt til en egen side for visning av tredjeparts Give Away idag, så jeg også får en egen plass å legge disse:) Heretter finner du linker til aktuelle Give Aways i toolbaren på venstre side, helt øverst:)

Deilig å få ryddet opp i dét!:)

Vil forøvrig minne om salgsbloggen min, den finner du her; Tildes kreative salgsblogg og tipse om en annen flott salgsblogg i samme slengen, nemlig denne; Misemors salgsblogg

I denne salgsbloggen har jeg allerede funnet meg noen kule retro stoffer som jeg skal lage noe fint av til julemarkedet jeg etter planen skal ha stand på i Desember iår:) Gleder meg massemasse!!!

Forøvrig håper jeg du og dine har en finfin sommer, og at været er bedre enn det vi har her; regn og trykkende energi (null lyn og torden, noe som gjør at trykket bygger seg opp til migrene-nivå veldig fort!)

Nå må jeg "løpe" (vanskelig dét, men akillessene betennelse, men), skal grille på den deilige, nye gassgrillen vår;) Blir saftig grillet biff, potetsalat (den fra Denja med Creme Fraiche tar 2. plassen etter min hjemmelagede), og Cesar salat til mannen og vannmelon/rødløk og tomatsalat med balsamicovinagrette over til meg...NAMNAM!!!

Med ønske om en fortsatt strålende Søndag;

Tildemor:)