lørdag 30. november 2013

Buddy Boy!:)






Matilde Juveli

Her er`n!!!:)

Lille Buddy gutten til mamma`n sin!

Han ble kastrert Onsdag i forrige uke (20 nov), og kom seg heldigvis raskt av narkosen (kaniner er avhengige av å spise høy nesten kontinuerlig 3-4 timer uten høy kan være nok til at de rett og slett slutter å spise, noe som i værste fall kan ende i døden...)

Buddy bor fortsatt på badet, er fortsatt superkosete, elsker fortsatt sin Oxbow pellets (oxbow er den beste pelletsen som er lett tilgjengelig i Norge, sånn fargerik "gnagerblandig" man får på de fleste dyrebutikker kan i værste fall ta livet av en kanin!) Og han er fortsatt mamma`s lille gutt!:)

Det er så mange myter rundt dette med kastrering, at jeg føler en liten oppklaring er på sin plass;

 * Kastrering av hukaniner vil ikke bare gjøre de ute av stand til å bli drektige, men også redusere risikoen for kreft med opptil 80% !!! *

* Kastrering vil roe ned hormonene og gjøre kaninen roligere, dette gjelder begge kjønn!

*Kastrering fjerner alle hormoner i kroppen, og umuliggjør dermed hormonell adferd, slik som urinering og markering med lort (det skal likevel nevnes at endringer i miljøet vil kunne føre til midlertidig urinering/lorting utenfor doen, da det er slik kaniner viser at de eier ting og mennesker:)

* Kastrering vil gjøre dotrening myyye enklere! Og en dotrent/stueren kanin er et must om man skal ha de frittgående inne!:)

* Kastrering gir ingen garanti for en vellykket bonding (bonding = introduksjon av kaniner), men uten kastrering vil man nesten garantert få slosskamper og bonding vil ikke bli vellykket!


*  Les mer om hvorfor hukaniner har opptil 80% risiko for å utvikle kreft, lenger ned her:)

I mitt hus, kommer ikke et eneste fertilt dyr inn, uten å bli kastrert så snart råd er!
Hukatter med unger, blir kastrert så snart ungene er avvendt mamma`n sin, normalt sett da ungene er 3 mnd gamle, og klare for adopsjon:)

Jeg har 3 katter, 2 fosterkatter, 3 kaniner, 2 kaniner på besøk og en diger golden retriever; samtlige er kastrerte!:) Grunnen til at også bikkja er kastrert (noe som ikke er vanlig i Norge), er at han reagerte med en form for agressivitet mot meg da jeg og sambo overtok ham. Dette var nok et uttrykk for usikkerhet, i og med han kom fra et hjem hvor han nesten ikke ble luftet og som et resultat av dette, hadde enorme mengder oppdemmet energi som han ikke fikk utløp for; han nærmest eksploderte så snart han kom i et hus med 2 daglige turer, oppmerksomhet, lydighetstrening og kos.

Derfor ble han kastrert nesten med en gang; vi kan ikke ha i hus en hund med agressive tendenser...1 uke etter kastraksjonen var lille snusken superkosete, kontaktsøkende og atter en gang såååå snill!:)

 
Nemo. Kallenavn; Nesa:)



***

Jeg lovet lengre opp en liten intro til hvorfor hukaniner har så stor sjanse for å utvikle kreft i livmor/livmorhals etc...

Så for de som ikke vet, her er en rask og forenklet forklaring;

Kaninslekten har igjennom årtusener utviklet seg og sine sanser for å best mulig kunne overleve og føre slekten videre i den ville naturen...

Som et resultat av dette, har hukaninen utviklet et "aktivt vev" i livmor og resten av forplantningsorganene...dette vil si at cellene i livmor deler seg ekstra raskt, for å kunne holde tritt med antallet babyer en vill kanin faktiks MÅ føde hver år, for å kunne holde populasjonen oppe...og føre sine gener videre.

Men som de fleste vet; så er kreft - selvsagt svært enkelt forklart - celler som deler seg svært raskt; rett og slett celledeling ute av kontroll! Så kaninens "plan" for å kunne sette til livs nok unger til at slekten føres videre, gir den også kreft...opptil 80% av alle hukaniner utvikler kreft etter fyllte 2 år!

For en vill kanin, med et villt liv, vil dette være en smart plan for å sikre fremtidige generasjoner...for en tam kanin i et hus den deler med mennesker (som gir trygghet, beskyttelse mot kulde, javn tilgang på mat og vann og - for stadig flere kaniner - en tur til dyrlegen dersom noe er galt/for årlige kontroller - vil denne strategien slå veldig feil ut!

Ergo; KASTRER kaninen din!!!:)

For hannkaniner er helsegevinsten noe mer usikker, men det er vel trygt å anta at en fertil hannkaniner er det samme som en stresset hannkanin...og stress er ikke bra! Spesielt ikke for et byttedyr som kaninen...

Derfor er ALLE mine dyr kastrert, SPESIELT kaninene!;)

For mer infor om kanin, og spesielt kanin på den måten jeg og min sambo holder de (frittgående med tilgang på nesten hele huset), se Facebook gruppa som heter Den Store Knainboka, les den fysiske boka med samme tittel, eller se kanin.org!

Har du - eller kjenner du noen som har - kanin på den tradisjonelle måten (et lite bur nederst i hagen), så informer dem vennlig om at det finnes alternativer!

* Kanine lider uten mulighet til å løpe 

* Kaninen lider i kulda! De er faktisk opprinnelig fra mye varmere land enn Norge; de kommer fra landene rungt middelhavet, og er IKKE tilpasset norsk klima! De er ikke like godt "kledd" som haren. Hare og kanin kan IKKE sammenlignes!!!

* Kaninen lider uten fast tilgang på høy av god kvalitet (god kvalitet vil si grovt, grønt, gress duftende og i stoooore mengder; de MÅ få ferskt høy HVER dag)

Kaninen lider uten friskt vann hver dag (NEI, de drikker IKKE frossent vann!)

Kaninen lider uten selskap!

Og sist, men IKKE minst; kaninen lider uten mulighet til å strekke på beina maaaaange timer HVER ENESTE DAG! Hvorfor tro du ellers de har de lange, slanke, sterke bena sine???

Enhver som finner/vet om eller TROR de vet om, et dyr som lider, har ifølge norsk lov, meldeplikt og hjelpeplikt!

Det vil si at du faktisk bryter loven om du ikke melder ifra om naboens lille kanin som lider i et lite bur nederst i hagen deres...

BRY DEG!!!



 

torsdag 14. november 2013

Bloggtørke og fosterhjem...

Etter en sommer med det glade vannvidd, skal det bli deilig med vinter...

En kanindo duger til så mangt...Lyx koser seg oppå høy, som jo som kjent er varmeisolerende!;)



Lukten av gass har avtatt, og vi krysser alt vi har for at den skal holde seg borte for evig og alltid!:)

Kun etpar uker etter at vi fikk innstallert ei vifte (direkte koblet inn i sikringsskapet med slange ut igjennom vaskeromsvinduet), bestemte jeg meg for at nok fikk være nok; jeg ville igjen ha fosterhjemsdyr i hus!

Det er SÅ mange dyr som lider der ute, at veien slett ikke var lang fra tanke til handling;

vi fikk inn 5 kattunger, funnet i en koloni et sted på østlandet; disse var omplasseringsklare ila 3-4 uker, så de var ute av huset medio Juli ca...

Samtidig hadde vi 2 halvstore, dumpede kattunger på badet, fordi vi passet ei mor med 4 unger ei uke, og disse opptok kontoret...

Så snart "foster rommet" var fritt for de 5 små (som heldigvis alle fikk gode, nye hjem med en gang de var leveringsklare), fikk vi inn Humla, ei vakker lita frøken, og hennes 5 unger der...

Da Humlas små var 3 uker gamle, og kun hadde vært hos oss i 1 uke, fikk jeg en telefon fra en desperat mann som hadde ei vakker pusefrøken på døra...kunne vi i DN ta inn denne jenta? Hu var høygravid da han kom hjem fra ferie...

Så da flyttet vakre, høygravide Karolina inn på badet...der er det godt og varmt, og Karolina er ei hyggelig og vakker frøken, så det var ikke noe bryderi i det hele tatt!;)

Etter 2 uker fødte Karo 5 små nøster, og da hennes små begynte å kravle rundt (ca 3 uker gamle), ble hun flyttet inn på fosterrommet...

Dette fordi styret i min lokalavdeling av Dyrebeskyttelsen tok en avgjørelse om at hvert fosterhjem skal ha max 10 dyr (inkludert egne), og Humla og unger ble derfor flyttet til styreleder (som heldigvis ikke hadde så mange dyr i hus akkurat da:)

Så etter en haug katter ut og inn (Karos små nøster flyttet forrige helg), har vi nå bare Karo og lille Stella (som snek seg innimellom alle kattungene, og kom i hus rett før styret dessverre måtte igangsette inntaksstopp pga dårlig økonomi og mangel på fosterhjem) igjen her hjemme...

I midten av Oktober fikk jeg spørsmål fra en bekjent, om jeg kunne tenke meg noen som kunne passe hennes 2 kaniner i vinter, da sønnen hennes hadde begynt å vise tegn til allergi, og mor gjerne ville teste ut hvorvidt det virkelig er kaninene som trigger snørr og tårer hos ungen...

Jeg klarer jo som kjent ikke å si nei til dyr i nød...så nå bor bløte Humle og rampete Mike på fosterrommet i vinter...;)

Veldig koselig og litt anderledes, etter en hel sommer med katter, så bor det atter en gang kaniner på fosterrommet en hel vinter igjennom (ref. kaninene Sirkus, Kastanje og Ludde Champagne som bodde der fra Januar iår, til vi ble evakuert i Juni...)

                                                                         ***

Etter at tingene nå har roet seg en smule, var det på tide med et besøk hos spesialist i Oslo, og Torsdag i forrige uke (uke 45) bar det inn via buss, tog og taxi...Jeg skulle få svar på hvorvidt mine symptomer kan henge sammen med langtidseksponering for petroleumsgass, slik fastlegen min ymter frempå om...

Etter en lang og slitsom dag i Tigerstaden sovnet jeg på toget, og bråvåknet rett før Gulskogen stasjon...i full fart bestemte jeg meg for å overraske min kjære, og mye bedre halvdel, gjennom et lite besøk (han jobber rett ved storsenteret, og det passet jo bra med litt vindus shopping også)...

Så tenkt, så gjort; jeg kastet meg av toget, fremdeles i halvsøvne og tasset innom mann, og deretter videre inn på senteret...

Til tross for at jeg (selvsagt) er ihugget motstander av at dyrebutikker selger dyr (synes de kan holde seg til utstyr, leker og mat), så MÅTTE jeg selvsagt en liiiiiten tur innom dyrebutikken "Buddy"...

Etter en lynvisitt (hvor jeg så 2 små pelsdotter Les; kaniner i bur), tenkte jeg; "en liten kruspersille på deling er sikkert godt!", ruslet ned på Meny og unnagjorde litt matvare shopping, inkludert en stor potte kruspersille til 2 små nøster...

På vei opp rullebåndet fikk jeg plutselig en følelse av at det hastet noe voldsomt...og med vogna full av matvarer og en kruspersille i hånda, nærmest stormet jeg inn på Buddy, og synet som møtte meg der, vil jeg nok aldri glemme;

I armene til den ene ansatte, satt en livredd liten sak og skalv; våt i rompa og redd i blikket...på gulvet stod et transportbur str medium katt, med ei våt avis og en liggende, lekk vannflaske i...

Jeg utbryter i min endeløse visdom; "Næ! Har dere fått inn enda en kanin?"

I mitt stille sinn tenkte jeg " Dere har ikke plass til flere! "

Svaret jeg fikk fra de 2 mildt sagt opprørete damene som jobbet i butikken, overrasket meg ikke, til tross for at jeg ble både sint og frustrert;

"Neida, han ble funnet nå nettopp...han sto i dette transportburet...i parkeringsgarsjen her ute..."

HVA FAEN!!????

Beklager, men nå MÅ jeg banne!

Man setter IKKE fra seg et dyr og går!
Man setter ALDRI fra seg et vettskremt byttedyr og går!!!
Man sette ALDRI fra seg en kanin uten HØY!!!
Man setter ALDRI fra seg et bur uten fungerende vannflaske!!!

Vi MÅ få lover og regler som gir mennesker som gjør slikt en real STRAFF!!!

I ren frustrasjon og med hjertet hamrende i byrstet, spurte jeg pent om å få holde lille kaninen...og det fikk jeg, så snart de ansatte hørte at jeg er både frivillig og styremedlem i dyrebeskyttelsen, og at jeg har 2 frittgående kaniner i stua hjemme...

Jeg får kaninen (som de ansatte helt korrekt hadde funnet ut at var en liten gutt), legger ham inntil brystet mitt, og stryker ham over ryggen...etter et lite sprell, blir han liggende heeeeeelt rolig inntil meg, og begynner å lage KOSELYD!!!

En kanin gnisser lavt med tennene om han koser seg, høyt om han har vondt...
Dette var en lav gnissing, nesten som trafostøy...brummegniss liksom...det var ingen tvil om at han koset seg og kjemien var øyeblikkelig!:)

Så nå har vi 3 kaniner...;)

Den lille gutten heter Buddy (selvsagt), han er brun med sorte flekker (viltfarget), har laaange ståører, brune øyne som ser deg langt inn i sjela, og han bor på badet i påvente av kastraksjon og bonding med Sjakk og Brownie...

Oppdatering kommer garantert!:)

                                                               ***

 
Nå skriver vi jo November; ute er det bart, jeg strikker, passer kaniner og prøver å ikke tenke for mye på sykdom og dritt...men heller fokusere på det positive jeg tross alt har i mitt liv;

verdens beste, snilleste og mest tålmodige mann!:)
- Takk, gutten min; jeg elsker deg!

Katter som leker, fyker rundt og generelt har stor underholdningsverdi;
- Deilig å se på dem og herlig å le av alle sprelloppene deres!

Kaniner!!!
- Jeg elsker kaniner!!! :)

Håndarbeid
 - Uten strikking, hekling, hakking og søm, hadde jeg nok hatt problemer med å fylle dagene, til tross for mange dyr:)

Nei; nå skal jeg kose litt på Buddy, gå tur med Nemo og så; STRIKKE litt gitt!;)

Beklager kjedelig blogginnlegg, men det har skjedd så mye, så jeg måtte bare rett og slett tømme meg litt!

Bilde av Buddy kommer...:)

Ps; Du finner meg også på Facebook, nicket mitt er Matilde Juveli, og jeg har bilde av Nemo som profilbilde (Nemo er en golden retriever som holder seg litt i bakgrunnen; sleiker katte romper og ser på galskapen!;)