torsdag 14. november 2013

Bloggtørke og fosterhjem...

Etter en sommer med det glade vannvidd, skal det bli deilig med vinter...

En kanindo duger til så mangt...Lyx koser seg oppå høy, som jo som kjent er varmeisolerende!;)



Lukten av gass har avtatt, og vi krysser alt vi har for at den skal holde seg borte for evig og alltid!:)

Kun etpar uker etter at vi fikk innstallert ei vifte (direkte koblet inn i sikringsskapet med slange ut igjennom vaskeromsvinduet), bestemte jeg meg for at nok fikk være nok; jeg ville igjen ha fosterhjemsdyr i hus!

Det er SÅ mange dyr som lider der ute, at veien slett ikke var lang fra tanke til handling;

vi fikk inn 5 kattunger, funnet i en koloni et sted på østlandet; disse var omplasseringsklare ila 3-4 uker, så de var ute av huset medio Juli ca...

Samtidig hadde vi 2 halvstore, dumpede kattunger på badet, fordi vi passet ei mor med 4 unger ei uke, og disse opptok kontoret...

Så snart "foster rommet" var fritt for de 5 små (som heldigvis alle fikk gode, nye hjem med en gang de var leveringsklare), fikk vi inn Humla, ei vakker lita frøken, og hennes 5 unger der...

Da Humlas små var 3 uker gamle, og kun hadde vært hos oss i 1 uke, fikk jeg en telefon fra en desperat mann som hadde ei vakker pusefrøken på døra...kunne vi i DN ta inn denne jenta? Hu var høygravid da han kom hjem fra ferie...

Så da flyttet vakre, høygravide Karolina inn på badet...der er det godt og varmt, og Karolina er ei hyggelig og vakker frøken, så det var ikke noe bryderi i det hele tatt!;)

Etter 2 uker fødte Karo 5 små nøster, og da hennes små begynte å kravle rundt (ca 3 uker gamle), ble hun flyttet inn på fosterrommet...

Dette fordi styret i min lokalavdeling av Dyrebeskyttelsen tok en avgjørelse om at hvert fosterhjem skal ha max 10 dyr (inkludert egne), og Humla og unger ble derfor flyttet til styreleder (som heldigvis ikke hadde så mange dyr i hus akkurat da:)

Så etter en haug katter ut og inn (Karos små nøster flyttet forrige helg), har vi nå bare Karo og lille Stella (som snek seg innimellom alle kattungene, og kom i hus rett før styret dessverre måtte igangsette inntaksstopp pga dårlig økonomi og mangel på fosterhjem) igjen her hjemme...

I midten av Oktober fikk jeg spørsmål fra en bekjent, om jeg kunne tenke meg noen som kunne passe hennes 2 kaniner i vinter, da sønnen hennes hadde begynt å vise tegn til allergi, og mor gjerne ville teste ut hvorvidt det virkelig er kaninene som trigger snørr og tårer hos ungen...

Jeg klarer jo som kjent ikke å si nei til dyr i nød...så nå bor bløte Humle og rampete Mike på fosterrommet i vinter...;)

Veldig koselig og litt anderledes, etter en hel sommer med katter, så bor det atter en gang kaniner på fosterrommet en hel vinter igjennom (ref. kaninene Sirkus, Kastanje og Ludde Champagne som bodde der fra Januar iår, til vi ble evakuert i Juni...)

                                                                         ***

Etter at tingene nå har roet seg en smule, var det på tide med et besøk hos spesialist i Oslo, og Torsdag i forrige uke (uke 45) bar det inn via buss, tog og taxi...Jeg skulle få svar på hvorvidt mine symptomer kan henge sammen med langtidseksponering for petroleumsgass, slik fastlegen min ymter frempå om...

Etter en lang og slitsom dag i Tigerstaden sovnet jeg på toget, og bråvåknet rett før Gulskogen stasjon...i full fart bestemte jeg meg for å overraske min kjære, og mye bedre halvdel, gjennom et lite besøk (han jobber rett ved storsenteret, og det passet jo bra med litt vindus shopping også)...

Så tenkt, så gjort; jeg kastet meg av toget, fremdeles i halvsøvne og tasset innom mann, og deretter videre inn på senteret...

Til tross for at jeg (selvsagt) er ihugget motstander av at dyrebutikker selger dyr (synes de kan holde seg til utstyr, leker og mat), så MÅTTE jeg selvsagt en liiiiiten tur innom dyrebutikken "Buddy"...

Etter en lynvisitt (hvor jeg så 2 små pelsdotter Les; kaniner i bur), tenkte jeg; "en liten kruspersille på deling er sikkert godt!", ruslet ned på Meny og unnagjorde litt matvare shopping, inkludert en stor potte kruspersille til 2 små nøster...

På vei opp rullebåndet fikk jeg plutselig en følelse av at det hastet noe voldsomt...og med vogna full av matvarer og en kruspersille i hånda, nærmest stormet jeg inn på Buddy, og synet som møtte meg der, vil jeg nok aldri glemme;

I armene til den ene ansatte, satt en livredd liten sak og skalv; våt i rompa og redd i blikket...på gulvet stod et transportbur str medium katt, med ei våt avis og en liggende, lekk vannflaske i...

Jeg utbryter i min endeløse visdom; "Næ! Har dere fått inn enda en kanin?"

I mitt stille sinn tenkte jeg " Dere har ikke plass til flere! "

Svaret jeg fikk fra de 2 mildt sagt opprørete damene som jobbet i butikken, overrasket meg ikke, til tross for at jeg ble både sint og frustrert;

"Neida, han ble funnet nå nettopp...han sto i dette transportburet...i parkeringsgarsjen her ute..."

HVA FAEN!!????

Beklager, men nå MÅ jeg banne!

Man setter IKKE fra seg et dyr og går!
Man setter ALDRI fra seg et vettskremt byttedyr og går!!!
Man sette ALDRI fra seg en kanin uten HØY!!!
Man setter ALDRI fra seg et bur uten fungerende vannflaske!!!

Vi MÅ få lover og regler som gir mennesker som gjør slikt en real STRAFF!!!

I ren frustrasjon og med hjertet hamrende i byrstet, spurte jeg pent om å få holde lille kaninen...og det fikk jeg, så snart de ansatte hørte at jeg er både frivillig og styremedlem i dyrebeskyttelsen, og at jeg har 2 frittgående kaniner i stua hjemme...

Jeg får kaninen (som de ansatte helt korrekt hadde funnet ut at var en liten gutt), legger ham inntil brystet mitt, og stryker ham over ryggen...etter et lite sprell, blir han liggende heeeeeelt rolig inntil meg, og begynner å lage KOSELYD!!!

En kanin gnisser lavt med tennene om han koser seg, høyt om han har vondt...
Dette var en lav gnissing, nesten som trafostøy...brummegniss liksom...det var ingen tvil om at han koset seg og kjemien var øyeblikkelig!:)

Så nå har vi 3 kaniner...;)

Den lille gutten heter Buddy (selvsagt), han er brun med sorte flekker (viltfarget), har laaange ståører, brune øyne som ser deg langt inn i sjela, og han bor på badet i påvente av kastraksjon og bonding med Sjakk og Brownie...

Oppdatering kommer garantert!:)

                                                               ***

 
Nå skriver vi jo November; ute er det bart, jeg strikker, passer kaniner og prøver å ikke tenke for mye på sykdom og dritt...men heller fokusere på det positive jeg tross alt har i mitt liv;

verdens beste, snilleste og mest tålmodige mann!:)
- Takk, gutten min; jeg elsker deg!

Katter som leker, fyker rundt og generelt har stor underholdningsverdi;
- Deilig å se på dem og herlig å le av alle sprelloppene deres!

Kaniner!!!
- Jeg elsker kaniner!!! :)

Håndarbeid
 - Uten strikking, hekling, hakking og søm, hadde jeg nok hatt problemer med å fylle dagene, til tross for mange dyr:)

Nei; nå skal jeg kose litt på Buddy, gå tur med Nemo og så; STRIKKE litt gitt!;)

Beklager kjedelig blogginnlegg, men det har skjedd så mye, så jeg måtte bare rett og slett tømme meg litt!

Bilde av Buddy kommer...:)

Ps; Du finner meg også på Facebook, nicket mitt er Matilde Juveli, og jeg har bilde av Nemo som profilbilde (Nemo er en golden retriever som holder seg litt i bakgrunnen; sleiker katte romper og ser på galskapen!;)


1 kommentar: